Vinkveld på Qulity Hotel Grand 25.04.14

Tema var viner fra Languedoc-Roussillon. 28 medlemmer møtte. Thora Rye orienterte om området, både i et historisk perspektiv og status i dag.

Languedoc-Roussillon er verdens største vinregion. Det dekker middelhavskysten og fjell-landskapet fra Pyreneene ved spanskegrensa i vest til Rhonedalen og Provence i øst. Omtrent 1/3 av Frankrikes samlede vinproduksjon foregår her. Det er like mye som produksjonen i Chile, Sør Afrika og Portugal til sammen.

Languedoc er den østlige delen av området og strekker seg fra Nimes i øst til Narbonne i vest. Roussillon er den vestlige delen, fra spanskegrensa i vest til Narbonne.

Man har dyrket vin i området lenge, i alle fall siden romertida. Languedoc-Roussillon satset fram til slutten av 1970-tallet på kvantitet. Eksport fra området var stor, først til store deler av Romeriket, fra 1600-tallet var det stor etterspørsel etter Eau-de-vie , en tilsatte brennevin i vinen for å gjøre den sterkere og dermed mer holdbar, og en stor del av produksjonen gikk til dette formålet. Industrialiseringa på 1800 tallet førte til endringer i markedet. Vin ble en del av kostholdet til arbeiderklassen. Det var ikke et marked som først og fremst etterspurte kvalitet. Drikkevannet var ofte dårlig, vin var dagligdrikken, gjerne blandet med vann. Da jernbanen kom og forbandt Languedoc-Roussillon med Paris og Lyon, eksploderte vinproduksjonen i området. Virksomheten var så lukrativ at den fortrengte all annen jordbruksproduksjon i regionen. I stedet for å tappe den beste vinen separat og selge den som et kvalitetsprodukt, ble den blandet med de dårligste produktene for å "kurere" disse. Regionen ble rammet av vinluskatastrofe, depresjon og to verdenskriger. Ikke noe av dette fikk produsentene til å satse på annet enn kvantitet. Først da overproduksjon begynte å få alvorlige følger på 1970-tallet,begynte man å gjøre noe.

Fra slutten av 1970-tallet begynte det å skje interessante ting. En tidligere lærfabrikant kjøpte land, brøt tradisjonen og plantet Cabernet sauvignon. Vinen kom på markedet i 1978, og allerede tidlig på 80-tallet lyktes han å skyve flere crus classees fra Medoc til side. Han var den første som viste hva slags kvalitetspotensiale det var i regionen. Han het Aime Guibert.

Olivier Jullien er likevel det viktigste symbolet på vinrevolusjonen. Som 20 år gammel student(vinfag) i Montpellier fikk han i 1985 sjansen til å forpakte en vingård, og han slo til. Mens Amie Guibert hadde satset på "fremmede"druer som Cabernet sauvignon, satset Olivier Jullien på de gamle vinstokkene og oppnådde å få kvalitet ut av disse.

Den tredje personen er Michel Louison, som utforsket Syrah-druens muligheter, gikk over til gjæring på små eikefat, med mer.

Herfra har det bare gått oppover, slik det beskrives av Andre Domine i boka "Vin", etter en gjennomgang av utviklingen i Languedoc-Roussillon.(Tysk journalist og vinkjenner som har bodd lenge i området,f.1946)

"Derfor gir Languedoc-Roussillon i dag verden suverene viner med en helt enestående middelhavskarakter."

Det dårlige ryktet som vinen hadde var vel fortjent. Men det var for 20 – 30 år siden. I dag kan de beste vinene måle seg med hva som helst av store viner, og middelvinen holder god kvalitet og gir meget god valuta for pengene. Mange produsenter har tidligere dyrket vin i Bordeaux og Burgund, men har sett seg lei på gamle tradisjoner ,og flyttet til Roussillon. Vinmarkene er rimelige, til tross for karrig jordsmonn, gamle vinstokker, tørt varmt klima og kjølige vinder fra fjellene—dvs. perfekte forhold for god kvalitet.

Så lenge kvantitet var hovedmålet, var det druesorten aramon som sto bak mange av lavkvalitetsproduktene. På 1960 tallet ble det igjen populært med carignan, særlig blant franskmenn som flyttet til regionen fra Algeri. I nyere tid er det satset mest på grenache, syrah og mourvedre. Det som gjør Languedoc-Roussillon spesielt interessant i dag , er den relativt høye andel av gamle vinstokker, særlig grenache og carignan, og det er ofte disse som danner grunnlaget for regionens beste rødviner.

Området er mest kjent for sine landviner, VdF og IPG, og selv om mange av de beste vinene selges som sådan, er det appellasjonsvinene som leder kvalitetsløpet. Generelt er de beste vinene fra høytliggende, veldrenerte vinmarker med gamle vinstokker inne i landet. Da vinforum testet viner fra området, tok de for seg viner fra kr.160,- pr flaske og oppover, og viner fra 2009 og eldre .Av 34 viner var det toppscore til 7 viner og anbefaling av 15. (Vinforum tester rødviner fra Languedoc Roussillon, publisert 16.10.2013).

Vinene vi smakte

Meny

Grand serverte som hovedrett:

Langtidsbakt ytrefilet av urfe

Krokettpoteter, timiansaus, lokal sopp, glasert minigulrot, sylta beter og friske urter.

Og som dessert:

Sjokolademousse duo

Blåbærsorbet og saltrista nøtter.

Vertskap

Siv Lilleby og Norvald Macedo
Thora og Odd Jørgen Rye